Kategori: Tanker

Good things come from unexpected places

07.05.2012 @ 06:57 i Tanker 3 kommentarer

"Ååh, hvor har du fått familie?" "New York", "California", "Florida", "Texas". Husker det så godt. De første ukene. Månedene.
"Du da?"
"Hehe, Nebraska".
Tanken om at jeg skulle ende opp i den øde staten Nebraska, også kalt "the middle of nowhere", hadde ikke engang streifet meg. Så utrolig tilfeldig. Ikke hadde jeg hørt om staten før engang.
"Oi! Er ikke det skikkelig kaldt der?!"  "..Nei, det er Alaska"

 

Og da jeg søkte opp byen......  En liten by, aktiv innenfor jordbruk, cowboyer, kaktuser, kuer, mais.. Og ikke minst the 7th fattest city in America. Jeg husker å tenke where the hell am I going.. (unnskyld for banninga mams).

Jeg husker da jeg fløy inn fra Denver. Jeg husker da vi seilet over the Monument, som jeg hadde sett så mange bilder av, byens stolthet. Like ved siden av; en firkant av en by, rundt var det helt ørken.
Jeg husker da vi kjørte rundt i byen for å bli kjent; "and don't go there it's shooting there". Husker min første dag på skolen; hvordan jeg trodde alle kom til å bli så spente da de hørte jeg var en utvekslingsstudent. Jeg husker vertssøster hvisket "and those girls.. they are the bitches", utenfor døren inn til første time. Før jeg visste ordet av det delte vi bord og utvekslet numre.  Jeg husker hvor mye jeg slet med å finne venner, fordi jeg følte jeg ikke passet inn noen steder. Jeg husker hvor annerledes alt var fra hva jeg hadde forestilt meg, enda jeg trodde jeg hadde så lave forventninger. Jeg husker hvor mye jeg hatet byen og hvor miserable utvekslingsåret mitt var.


Hvem hadde trodd jeg skulle finne glede i den mest tilfeldige staten av dem alle, staten med en befolkning av Norge, Nebraska.  ..Og enda verre - i den lille bondebyen Scottsbluff.
Du trenger ikke San Francisco, California for å ha et bra år. Du trenger ikke Hollywood next door for å oppleve ekte Amerika. Det er kulturen, det er menneskene, det er opplevelsene som avgjør hvordan året ditt blir. Jeg har èn måned igjen, og av og til får jeg lyst til å gråte, for jeg har det så bra. Jeg er ikke klar for å dra hjem enda, jeg er ikke klar for å avslutte utvekslingsåret mitt og gi slipp på alt det jeg har her.

.

 

Everybody is pretty in their own way

27.03.2012 @ 05:10 i Tanker 4 kommentarer

Her om dagen ble jeg spurt om aa holde et foredrag om familien min og den norske kulturen. Pratet om alt mulig, viste bilder og filmer. Det gikk egentlig veldig bra; Norge er satt paa kartet! Er ikke lenger en "stat i Afrika", uten noe tilgang på sollys og varmegrader. Snakket for 400 studenter og fikk takkekort og sjokolade etterpaa som takk!



Hvert klasserom har høytalere hvor announcements, beskjeder, gratulsjoner osv. blir snakket om hver dag.  Hver morgen er det også alltid en person som sier "the pledge of alligiance", mens alle studenter reiser seg, legger hånda over hjertet og snur seg mot det amerikanske flagget, som også befinner seg i hvert eneste klasserom. Jeg ble spurt om jeg ville si the pledge of alligiance på norsk! Så gjorde det, var morsomt!  Åh, Norge dere.

 

Noen dager etterpaa dro jeg paa et trackmeet sammen med  medløperene(??), haha. I mens vi venter paa at det skal bli vaares tur,  bare ligger jeg rett ut paa gulvet og snakker med ei annen jente. Plutselig kommer hun: "I didn't know you were an exchange student.  When I saw you walking up there I was like what!! And your whole family look like supermodels. And you are really pretty.   And you are a cheerleader and you are pretty -  that's what all the boys here want". Mens jeg ligger der faar jeg ordentlig daarlig samvittighet, og aner ikke hva jeg skulle svare. Hva kan man egentlig svare?  Tenker så mye i ettertid på det jenta sa.




Jeg synes alle mennesker har noe pent ved seg. Siden jeg kom til USA har jeg lært å dømme etter personlighet, fordi synet bedrar så sykt.

"Hva er planene dine etter USA?"

19.03.2012 @ 17:52 i Tanker 2 kommentarer

Jeg faar saa ofte spoersmaal om hva jeg vil gjoere med livet mitt. Hvor skal jeg gaa paa college, hva vil jeg gjoere etter. "Du har fremdeles en god stund paa aa bestemme deg", sier de. Men jeg vil naa ha noe aa bygge paa.

Jeg vil ta et semester i Bali og studere kulturpsykologi.
http://www.gatewaycollege.no/Studiesteder/Bali/Studier-pa-Bali/Kulturpsykologi/



Saa vil jeg studere film i Australia
http://www.aftrs.edu.au/


Eller veterinaerstudie i Tsjekkia?
http://www.vfu.cz/


Eller bli hjemme i Norge og studere business major

om det tilbys?

"6 spørsmål du bør stille

1) Hvilke fag har jeg likt best på skolen så langt?

2) I hvilke fag har jeg lettest for å få gode karakterer?

3) Hva brenner jeg for?

4) Hva har jeg lyst til å være med å påvirke i denne verden?

5) Hva er viktigst for meg, mennesker, ting eller informasjon?

6) Hvilke aktiviteter er det som får tida til å fly? Når tida flyr er du rett person på rett sted. Da reflekterer aktivitetene dine innerste verdier, og du har størst mulighet til både personlig og faglig utvikling"


Hva skulle jeg gjort uten GoStudy :):):)

 

Saa vi faar se! Jeg vil studere i et annet land og gjoere noe jeg liker. Og ganske mye har endret seg siden jeg kom hit; mange nye interesser, gamle som har vissnet bort and soo son.   Og mams og paps; ser dere om 2112 timer!

har det helt fantastisk

10.01.2012 @ 06:55 i Tanker 0 kommentarer

Kontrastene mellom meg vertssøster er såppas store at vi vet ikke om det går lenger. Da jeg kom hjem fra juleferie satt vertsmor og jeg oss ned og pratet. Begge på gråten, kom vi fram til at jeg skulle tenke på det å bo hos familien jeg har tilbrunget juleferien med. Jeg har klikket helt med hvert enkelt familiemedlem i den familien, og jeg tror virkelig det kan bli bedre.

Problemet er at hvis jeg flytter, nok en gang, vil jeg havne på probation... For failure to adjust.(!) Tror aldri jeg har blitt så utrolig fornærma. Greit nok, dette kan bli min tredje vertsfamilie, men hadde man visst hva som lå bak det, så hadde man virkelig skjønt det litt bedre. Dette er forresten kordinatoren min sin SJEF sitt verk, mens kordinatoren er på min side og kjemper min sak. For at jeg ikke skal havne på probation, må vertsfamilien "kaste meg ut", og så må vi gjennom en samtale for, nok engang, prøve å få det til å fungere.
Hva skjer om jeg havner på probation?
Får ikke dra til Las Vegas eller Hawaii. Jepp :-)
















 

Looking down on other's religions won't make your religion look better.

28.11.2011 @ 06:45 i Tanker 6 kommentarer

Klokken 0850 ringte telefonen min. Jeg skulle bli plukket opp av Shane sin mamma klokken 0900. Kirke.  Jeg hoppet opp av senga, smørte på maska, hevde på meg klær og løp ut døren. Slipper ut av kirken 1200. Når jeg kommer hjem er vertsmor på vei ut av døra, på vei til noe fundraiser for skolen med bowling. Ble med. Der var skolens bowlinglag og deres foreldre, klare for å spille. Så på. Faktisk skikkelig underholdende. Og noen fra bowlinglaget våres er litt kjekke. Hehe. Kom hjem, jeg og vertsmor satt opp christmaslights!! Så ble jeg spurt til en youthgroup jeg aldri har vært i før, så ble med. Vi played games hele kvelden, og neste gang skal vi bowle! Soo much fun.











På denne youthgroupen da, så begynte pastoren å prate om meningen med livet. Så fortalte han om en atheist, som sa at meningen med livet er bare å bringe genet ditt over til neste generasjon. Og han begyne  bare "er det virkelig meningen med livet?? Hva for et slags liv er det? Når du tror på en Gud, er meningen med livet å lære å kjenne Guden din". Og han fikk det til å se ut som at atheister lever et meningsløst liv, og at alle trodde at meningen med livet bare var å bringe slekta videre. Fikk lyst til å bare reise meg opp og si at sånn er det hvertfall ikke, men satt heller pent og stille på stolen min, og så ut vinduet.(...)

 Så utrolig tragisk. Bare fordi jeg ikke har lyst til å vie hele livet mitt til regler for å skape et bånd med noen jeg aldri har sett, så lever jeg et kjedelig liv uten mening. Jeg respekterer at folk har en religion og forskjellige syn på ting, og aldri har jeg sagt at herregud, for et liv de religiøse lever. 

We don't see things as they are, we see them as we are.

12.11.2011 @ 08:36 i Tanker 3 kommentarer

Den ene dagen er jeg glad, den andre dagen er jeg på gråten. Det ene minuttet føler jeg meg som verdens lykkeligste, det andre som verdens mest ulykkeligste. Den ene timen føler jeg at jeg har dritmasse venner, den andre timen føler jeg meg ensom.

Utveksling er virkelig som en berg-og-dal-bane, og det er så slitsomt. Jeg kan ikke stole på hva jeg føler eller tenker, fordi jeg vet det snart vil endre seg. Det er ingen jeg kan fortelle om ting som foregår, og som med 100% kan si meg hva som er rett og galt, eller hjelpe meg med hva jeg bør gjøre. Det er virkelig ingen som vet hvordan jeg har det, og ord vil bare gi en smakebit på hva som virkelig skjer. Av og til blir jeg helt gal, og stresset helt uten grunn. Kanskje fordi jeg vet at det ikke er dette jeg vil bruke tiden min på, for klokken stopper ikke uansett hva, og jeg har allerede snart vært her 1/3 av oppholdet mitt.



How do you know,

27.10.2011 @ 04:58 i Tanker 2 kommentarer

"How do you know what is a dream if you never accomplished one. How do you know what is an adventure if you never took part in one. How do you know what is anguish if you never said goodbye to your family and friends with your eyes full of tears.



How do you know what is being desperate, if you never arrived in a place alone and could not understand a word of what everyone else was saying. How do you know what is diversity if you never lived under the same roof with people from all over the world? How do you know what is tolerance, if you never had to get used to something different even if you didn?t like it. How do you know what is autonomy, if you never had the chance to decide something by yourself?



How do you know what it means to grow up, if you never stopped being a child to start a new course? How do you know what is to be helpless, if you never wanted to hug someone and had a computer screen to prevent you from doing it. How do you know what is distance, if you never, looking at a map, said "I am so far away".



. How do you know what is a language, if you never had to learn one to make friends. How do you know what is patriotism, if you never shouted  "I love my country" holding a flag in your hands. How do you know what is the true reality, if you never had the chance to see a lot of them to make one. How do you know what is an opportunity, if you never caught one. How do you know what is pride, if you never experienced it for yourself at realizing how much you have accomplished. How do you know what is to seize the day, if you never saw the time running so fast.



How do you know what is a friend, if the circumstances never showed you the true ones. How do you know what is a family, if you never had one that supported you unconditionally . How do you know what are borders, if you never crossed yours , to see what there was on the other side. How do you know what is imagination, if you never thought about the moment when you would go back home.



How do you know the world, if you have never been an exchange student?"

hits